Artikkel

Brun saus-1

Jeg må bare innrømme det: Jeg har ikke turt å lage brun saus etter at jeg ble veggis!
Grunnen er at å lage gode sauser er noe av det alleraller mest avanserte en kokk gjør. Fikser du de supergode sausene, da er du en supergod kokk!

Jeg har mange interesser sånn rent generelt, men av en eller annen ubegripelig grunn, er det matinteressen , gjerne kombinert med helse, og like gjerne etiske aspekter iblandet, men altså; MAT  – det er er bare rett og slett et veldig spennende område. Så helt siden jeg i trettenårsalderen bega meg ut på ulike sommerjobber, ble mat, kjøkken og servering og restaurantdrift ofte steder der jeg havnet. Og på Gjendebu turisthytte ble det mange somre under den strenge, men rettferdige Aase Dahlens kyndige veiledning. Jeg husker enda skriket, jo, hun skrek – da hun forsto at jeg ikke hadde lært å lage skikkelig brun saus. Og det har visst preget meg til dags dato.

Men nå har jeg gjort det. Og jeg har gått grundig til verks og oppsøkt pålitelige kilder både blant egne kokebøker og ute på nettet. Og med skjelvende tilnærming til prosjektet, der alt ble målt og veid og notert mens utprøvingen foregikk, endte jeg opp med en fabelaktig god saus. Så god at jeg fikk lyst å spise den som suppe.

Av Henriette Schønberg Erken, arvet av farmor, lærte jeg om tid og tålmodighet, av Mari Hult på Vegetarbloggen lærte jeg at kraften fra middagsgrønnsakene er ypperlig base, av Veganmannen lærte jeg at et stenk med rosmarin og en skje syltetøy gjør underverker, av
diverse andre forsto jeg at løk og soyasaus gir den tunge umamismaken som setter prikken over i-en.

I all ubeskjedenhet: Denne brune sausen er så god at ingen vil savne hverken kjøttkraft, smør, fløte, eller hvetemel. De vil sannsynligvis ha mer. Så når Henriette Schønberg Erken regner litt i overkant av en deciliter per person, er det mulig vi må regne litt mer?!

Den passer helt sikkert veldig godt sammen med denne krydrede feststeken av linser og nøtter.

SMAKSRIK OG FYLDIG BRUN SAUS – oppskrift
Vegansk og glutenfri
(Gir omtrent 8 deciliter – passer til 6 personer)

1/2 medium gul løk, eller 2 chalottløk, i biter
100 gram plantemargarin (jeg brukte «Smøremyk rapskokos»)
6 ss (toppede) kikertmel (= 1 dl)
7-8 dl grønnsakskraft – kokevann av for eksempel pastinakk, gulrot, potet
2 ss tamari (= en tung og fyldig soyasaus)
1/8 ts svart pepper, malt
1 ss grønnsaksbuljonpulver (jeg brukte Naturata)
1 ss (toppet) tyttebærsyltetøy
1/2 ts rosmarin, tørket (eller 1 ts fersk)

Ha margarin i en tykkbunnet gryte, og smelt den.
Ha i løkbitene og la surre til de er myke.
Ta ut løkbitene og ha i kikertmelet.
Rør hele tiden mens blandingen brunes til nøttebrun.
(Ikke la det svi seg, da må du begynne på nytt 😉 )
Hell i kraften fra grønnsakene mens du rører. (Ja, du har allerede skrelt og kokt noen grønnsaker du skal ha sammen med den brune sausen, det er nesten det samme hva du velger, de vil uansett gi en god smak på kraften)
Ta de blankede løkbitene tilbake i gryta.
Kok opp mens du rører, så setter du plata på laveste nivå, slik at det bare akkurat bobler ett sted i gryta. (Sier Henriette Schønberg Erken, som trakk kjelen hit og dit på vedkomfyren, for å finne det ideelle varmepunktet)
Ha i tamari, pepper, grønnsaksbuljongpulver, tyttebærsyltetøy og rosmarin.
La det stå og syde i minst tyve minutter, gjerne opp mot en time. Rør av og til så det ikke svir seg.

Og mens Schønberg Erken dyttet alt gjennom en sil, kan vi ta noen runder med stavmikseren, så det blir jevnt.

Så sjekker du smak og konsistens: Trengs det mer av noe? Er den for tynn, ta i litt mer kikertmel, er den for tykk: Mer kraft. Jeg syntes den ble passe slik.

Du kan fryse den, og tine den i vannbad før du varmer den. Pisk den rett før servering, så unngår du snerk. Om den har vært frosset, bør du justere smakene på nytt. Mat som fryses mister litt smak.

Dette blir julaftensausen min – kanskje din også? 🙂

 

følg Pranava på facebook!

Trykk på "lik side" for å følge Pranava på Facebook.