Artikkel


– Du MÅ legge ut denne oppskriften på Pranava, insisterte Trine Rein. Jeg sto med en kjempestor, tom elektrisk suppeterrin i armene, og hadde gjennomført mitt livs første cateringoppdrag. Livredd for ikke å fikse sakene bra nok, hadde jeg lagd 12 porsjoner suppe til de syv som skulle spise (finnes knapt noe verre enn knipenhet på mat.) Jeg hadde testet oppskriften på familie og venner i flere omganger – den skulle smake maks godt, selvsagt også for alle de som vanligvis spiser kjøtt, fisk, egg, melk og gluten, siden det var flest av dem til denne spesielle bespisningen. Det var tross alt bare Trine som var i samme kategori som meg – jeg tror vi kan passe rimelig godt til stempelet «ihuga matelskende gourmeer med et rent, lavfett, plantebasert kosthold».

– Vi skrapte kjelen, ikke så mye som en nøtt var tilbake, skrøt hun, og jeg var så lettet at jeg knapt visste hvilket bein jeg skulle stå på. Yess, den funka, tenkte jeg, mer enn tilfreds. Det er tross alt en del ting som skal stemme  – og atpåtil har vi jo alle våre individuelle preferanser. Både for mye og for lite salt er slett ikke bra, en riktig avpasning av sitron opp mot det søte er bestandig like viktig, tykkelsen, krydderne, utseendet, konsistensen, tilbehøret – alt må bare stemme. Nittini prosent er ikke godt nok i en slik sammenheng.

Jeg har som sagt aldri befattet meg med catering før, men da selveste Trine Rein ba så pent om matassistanse før en av hennes julekonserter i en kirke i nærheten, klarte jeg ikke å si nei. Hun turnerer fortsatt rundt nå i førjulstiden med Julegaven – en fantastisk givende konsert hvor hun deler tanker og kloke betraktninger innimellom vakre og kjente julesanger og forrykede gospel med fullt trøkk, mest alene, men også i nydelig samklang med lokale kor. Hun er så scenevant og trygg og avslappet at det føles som om man befinner seg sammen med henne i egen stue når hun deler av seg selv, sangstemmen klinger så kraftfull og inderlig at både jeg og mitt konsertfølge hadde problemer med å holde tårene tilbake i enkelte sekvenser. (Noe vi ikke avslørte for hverandre før i bilen tilbake, vi trodde jo begge at det bare var vi selv som var så lettrørte.)

Det er fortsatt mange konserter igjen, her er lenke til bestilling og oversikt over hvor de foregår. (Neida, ingen sponsing, bare hyggelig å kunne dele et godt tips til en veldig fin førjulsopplevelse!)

Jeg serverte den med varme, glutenfrie rundstykker (oppskrift kommer), plantebasert smør, tomatpesto med lite fett som alternativ til margarinen, peanøtter og rå cashews som alternativ til dem, finhakket chili uten frø og frisk korianer.
Suppen er sterkt inspirert av Vestafrikansk peanøttsuppe på Julies matblogg. Jeg skjønte da jeg så oppskriften at den var nødt til å være mer enn bare god. Fettmengden ble minimert så mye det lot seg gjøre, uten at det skulle gå på bekostning av smaken. Her er min vri – lag den når du skal servere noe godt til venner og familie, og bruk gjerne restene som saus over bakte poteter eller på pizzabunn (faktisk!) – den funker fantastisk der også. Vel bekomme!

VESTAFRIKANSK PEANØTTSUPPE, VERSJON LIGHT – oppskrift
(Blir ca 12 dl, 3-4 porsjoner)

2 rødløk, finhakket
4 fedd hvitløk, revet
2 røde chili uten frø (kan eventuelt serveres som tilbehør i stedet)
2 ss ingefær, finhakket
2 dl vann
1 ts kanel, malt
2 ts paprikapulver
3 ss peanøttsmør, økologisk og rent
2 ss tomatpuré
1 søtpotet, stor (400 gram) i små terninger
1 boks hermetiske tomater (300 gram)
1 dl kokosmelk, fullfet type
6 dl vann eller grønnsakskraft
1/2 sitron, saften (smak til)
salt og pepper, smak til

Tilbehør:
Frisk koriander, peanøtter av god kvalitet eller cashewnøtter, eventuelt finhakket rød chili.

Fremgangsmåte:
1. Surr løk, hvitløk, chili og ingefær i litt vann i godt varm kjele, til løken er myk. Ta i mer vann etterhvert som det delvis fordamper mens du røresteker, til du har brukt de første 2 deciliterne nevnt i oppskriften.

2. Rør inn kanel, paprikapulver, peanøttsmør og tomatpuré i løk-hvitløks-chili-ingefærrøren. Pass på at peanøttsmøret er helt utrørt.

3. Ha i søtpotet, tomater, kokosmelk, vann eller buljong og la det småkoke uten lokk til poteten er godt mør, omtrent 20 minutter.

4. Smak til med sitronsaft, salt og pepper.

TIPS:
*Jeg brukte hjemmelaget grønnsaksfond under det store oppdraget, den ligger i fryseren i isterninger, kjekk å ty til ved spesielle anledninger. En halv terning per porsjon. Har brukt vann ved andre anledinger, og det går også helt fint – det smaker fortsatt nydelig.

*Siden sangere kan få problemer med stemmen om de spiser chili (jeg lærer stadig noe nytt!), lot jeg være å koke den med, men serverte den til. Kan sikkert også være fint triks om den serveres til barn. Den smaker dog enda bedre om chilien får koke med, synes jeg.

*Hvis du ikke tåler eller vil ha peanøtter, kan peanøttsmøret erstattes med cashewsmør, og cashews brukes i toppingen.

*Jeg pleier å helle restene av kokosmelken jeg ikke bruker i isterningsform. En isterning tilsvarer en spiseskje, og er fin å ha i supper, gryter og sauser til andre anledninger.