Artikkel
Fedon Lindberg er supereksperten på det han kaller et balansert smartkarbo-kosthold, ganske likt middelhavskostholdet, slik de levde på Kreta på 50-tallet, og var så friske og lengelevende.
Det finnes så mange teorier om hva som er best! Og når Fedon argumenterer, kan man fort miste egen dømmekraft. Og begynner man først å vakle og tvile, finnes det jammen mange hull å falle ned i og rote rundt i og kanskje sette seg fast i, for de av oss som er litt over gjennomsnittet opptatt av mat og helse. For når han snakker seg varm, og bruker sine kurver og statistikker og forskningsrapporter, kan man for eksempel nesten forledes til å tro at uten marint fett er veien til uhelse særdeles kort.
Helt til en oppegående kostholdsveileder av en venninne forteller at marint fett opptas bare delvis hos fiskene. Men kilden deres er algene, som er proppfulle av omega-3. Så hvorfor gå omveien om fiskene, da, når vi kan få det gjennom for eksempel chlorellaalgen? Dersom vi føler omega-3-presset sterkt nok. Og det skal det vel noe til å ikke gjøre, for slike som oss?
Men så kommer det mer informasjon inn fra sidelinjen – min halvsøster som er delvis oppvokst i innlandet i Kenya, forteller at der spiser de aldri fisk. Og desidert ikke chlorella-alger, verken i kapsler eller iblandet annen olje. Og de er ikke spesielt mer syke der enn vi er her, mener hun.
Og jeg tenker på Anastasia-bøkene av Vladimir Megré: Den kloke kvinnen som lever ute på den russiske taigaen og som er i ferd med å få den russiske mannen i gata til å gå mann av huse (eller skal jeg si gata 😉 ) for å dyrke sine egne grønnsaker. Torgene er i ferd med å forvandles til fargerike oaser med frukt, grønt, sopp og bær, og de var et ganske begredelig syn før. Anastasia forteller om hvor viktig det er at maten du spiser er fra ditt eget område. Det er noe med kjemien i den og i kroppen som går best overens og styrker oss mest.
Jeg hørte et nytt uttrykk her forleden: Tarmegoisme. Og ser man ting i perspektiv, med mennesker som både opp gjennom historien og per dags dato lever svært ensidig og under sultegrensen, da blir ”tarmegoisme” et ikke særlig hyggelig ord å assosiere seg med. Men så er det dette med sykdom og uhelse, da. Med vondter i kroppen, lav energi, svingende blodsukker og alt det fører med seg. Da er det ikke så dumt med litt tarmegoisme likevel.
Selv om mantraet til Robert O. Young (han som brenner for det basedannende kostholdet) fremdeles er veldig tiltalende for meg: ”Eating – living – thinking.” Alt er like viktig.
Vi har kanskje alltid visst det, vi mennesker. Og spist gulrøttene våre, tatt en tur ut i lufta og lyset og dagen, og sørget for latter, trivsel og glede etter beste evne og på så utallige måter. Og noen av oss har vel alltid vært litt mer opptatt av det enn andre. Og så har vi kanskje kunnet inspirere og hjelpe hverandre og oss selv etter beste evne. Men det store Svaret er det ingen som har funnet. For syke blir vi og dør gjør vi uansett, etter noen korte 40-50-60-70 år her på kloden. Det er bare sånn det er. Vi får bare nyte det hele, være til stede mest mulig her og nå, gripe alle øyeblikkene, så gjør vi vel maksimalt ut av det.
Her er noen korte utdrag fra hva boka omhandler: (Og helt bakerst er det omtrent 30 sider med oppskrifter uten bilder. Mye med fisk og lyst kjøtt, og en del grønnsaksretter. Han har tidligere utgitt en del kokebøker basert på samme filosofi, med flotte bilder, som unektelig er mer inspirerende.)
– Det er viktig å få en vesentlig del av proteinene fra planteverdenen, og ikke bare fra kjøtt. Algen spirulina er blant annet en god proteinkilde.
– Det er best å unngå sukker helt. Sukker har det kjemiske navnet sukrose, og selv om det ikke har et E-tall foran, er det et tilsetningsstoff. (Vi spiser det jo ikke, men tilsetter det i maten)
– Fett er livsviktig. Han tar for seg hvilke fettkilder og –typer som er viktige og hvorfor. Omega-3-fettsyrer har blant annet en imponerende evne til å redusere dødelig utfall av hjertesykdom i tillegg til en rekke andre gunstige virkninger. I planteriket finnes de først og fremst i store mengder i linfrø (/-olje), ganske mye i hampefrø, og noe i rapsfrø(/olje) soyabønner og valnøtter. Omega-9-fettsyrer er den typen du bør spise mest av. De finnes i mandler, oliven, avocado, paranøtter og makadamianøtter med mer.
– Om hvordan vitaminer og mineraler er avgjørende for god helse. Blant annet styrer de forbrenningen av karbohydrater, fettstoffer og proteiner og regulerer produksjonen av hormoner som insulin.
– Om å leve på færre og sunnere karbohydrater: Det er ikke lenger mulig eller etisk riktig å holde på den gamle oppfatningen om at mye karbohydrat i kosten er OK, og at fett er farlig.
– Om steinalderkost, blodtypedietten og de ulike lavkarbodiettene. Konklusjonen er at mennesket kan klare seg fint med både et karbohydratfattig og et karbohydratrikt kosthold, så lenge maten er naturlig og ikke bearbeidet og ødelagt av industrien eller på kjøkkenet.
– Vi vil om ikke mange år kunne ta en enkel blodprøve og få vite nøyaktig hva slags type mat som er best for oss. Det vil være svært individuelt betinget.
– For mye sukker og stivelse i maten gir blant annet betennelser, hormonforstyrrelser, allergier, angst, astma, depresjon, kreft, tretthet, urinsyregikt, søvnløshet, nærsynthet og muskelsmerter.
– Den lille kolesterolskolen, hva er det og hvordan virker det.
– Om økologisk mat og hvilke matvarer vi bør unngå om de ikke er økologiske, på grunn av høye sprøytemiddelverdier. (Stangselleri, som er fint i grønn smoothie, kommer veldig dårlig ut. Men ved å legge den i eddikvann renser man bort mye av sprøytestoffene)
– Om fordelen ved å bruke luftrenser hjemme og viktigheten av nok sollys og/eller vitamin D3.
– Vi har 98,8 prosent av genene våre felles med sjimpansen, og den spiser 120 ulike matsorter daglig. Og hvor mange spiser egentlig vi? Og langt tilbake i tid slekter vi faktisk på en plante! (Jeg lurer på hvilken…. 🙂 )
– Lider du av kronisk betennelsestilstand (som for øvrig bryter ned kroppen, fremskynder aldringsprosessen og utløser sykdom), kan det kureres ved å øke mengden Omega-3 betraktelig.
– Hvilke vitamin- og mineraltilskudd vi bør ta.
– Mettet fett er ikke farlig for hjerte- og kar. Det eneste som ser ut til å ha positiv effekt er å leve på middelhavskost og få i seg nok omega-3. Middelhavskost, slik Fedon anbefaler den, er: Olivenolje, grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frø, fullkorn, ost, yoghurt og vin. Og at man reduserer mengden lettfordøyelige karbohydrater som, pasta, ris fint brød og fin bakst, poteter og sukker. (Dette ligner veldig på den basedannende kosten, der hovedinntaket på rundt 75 – 80 prosent er grønnsaker, oljer, nøtter og frø. Og så fyller man opp tallerkenen med for eksempel fullkornsbrød, fisk eller andre mer sunne syredannende varer. Og unnlater sukkeret og det hvite melet.)
Jammen er det bra når brikker liksom kan falle litt på plass. Og at man kan få noen bekreftelser på egne valg. Dog allikevel, så er det noe med at vi alle er unike. Og etter hvert er vi forhåpentlig så i kontakt med oss selv at vi greier å sjalte ut det som ikke er bra og gå for det som gir velvære, god helse og et sinn i balanse. Uavhengig av hva andre måtte fortelle oss. Så enkelt, og så vanskelig 😉
Fedon Lindberg: ”Smartkarbo – ikke ett fett utgitt” . Utgitt på Cappelen Damm og Fedonforlaget, 2012
